Ekkofestival nr: 13

 

EkkoFestival nr: 13

 

asle
Foto: Bergen Kommune

Asle Brodin er kunstnerisk leder for Ekkofestivalen i Bergen. Festivalen arrangeres i år for trettende gang på rad, fra 26 oktober til 4 november. Jeg tok turen innom Østre og møtte Asle for en prat om festivalen.

 

Bergen som festivalby

Bergen er en mangfoldig og nyskapende kulturby med et vitalt og bredt musikk, kunst- og kulturliv, som bidrar til gode opplevelser for lokalbefolkningen og tilreisende. Byen har et rikt spekter av festivaler hele året. Blant dem er Festspillene, Bergenfest, Nattjazz på våren, og Bergen Internasjonale Filmfestival, inkludert Ekkofestivalen på høsten. Ekko er en årlig kunst- og musikkfestival på Østre med fokus på elektroniske og eksperimentelle musikalske utrykk, som befinner seg utenfor den kommersielle motorveien. Festivalen arbeider for å skape nye arenaer og arrangementer for både publikum og utøvere med spesielt fokus på å etablere en plattform for artister og produksjonsmiljøet.

Starten på Ekko

Det er mandag morgen i oktober, bare noen uker før festivalen sparkes i gang. Man merker at festivalforberedelsene har tredd i full kraft, rundt om kring ligger det festivalprogram, utstyr og plakater. Vi slår oss ned i en sofa i husets første etasje. Vi begynner intervjuet med å snakke om Asles bakgrunn og interesse for elektronisk musikk.

Hvordan startet Ekko?

-Jeg startet prosjektet Ekko sammen med en god venn i 2002. Vi arrangerte på den tiden mye klubbkvelder og konserter rundt om kring i Norge, men når det kom til festivaler så savnet vi noe som passet oss. Det er så enkelt ofte. Festival føltes litt som samlebånd, stort program men mye det samme alle steder. Derfor lagde vi vårt eget prosjekt, som for tretten år siden ble Ekkofestivalen. I begynnelsen var elektronisk musikk mer spisset, det var mye datamaskiner, og mindre konstellasjoner. Etter hvert begynte vi å bevege oss ut for å se hva som var inspirasjonskilden bak elektronisk musikk. Der fra ballet det videre på seg til å også være en festival som ble opptatt av å lage nye kunstneriske prosjekter. Vi fikk utøvere til å lage nye ting, ved å gå til en musiker og si at vi vil at du skal skrive ny musikk til oss. Det handler ikke bare om at vi ønsker å framføre noe nytt men også det at vi gjerne vil være med på å hjelpe utøvere til å ha tid til å lage ny musikk.

I utkanten av det kommersielle

Hva mener du det er som gjør at Ekkofetivalen skiller seg ut blant andre arrangementer i Bergen?

Rival_Consoles_EKKO_2015 © Cecilie Bannow 2015_web-5 (1)
Foto: CecilieBannow, Ekko-festival 2015

-For oss handler det om å være tydelig og å dekke noe som andre ikke gjør. Når en sjanger eller utrykk blir stort og kommersielt, tenker vi at det er noe andre kan få lov til å representere. For å si det sånn, det blir ikke noe Kygo på Ekko. Vi ønsker å være med på å legge listen for hva man definerer som innenfor og interessant, innenfor sjangeren elektronisk musikk. Det er mange aktør, og mange som jobber for den mer kommersielle delen med elektronisk musikk, den som er enormt tydelig i mediebildet og som sjanger, den som har masse eksponering. Vi ønsker ikke være der. Det er alltid masse interessant å ta av som ligge i underskogen og lusker. Ekko er en liten og fokusert festival. Det er vanskelig å si nøyaktig hva man ser etter, men vi ser etter noe som man synes kan være spennende og bra, som også kan ha et publikum. Vi beveger oss alltid i utkanten av det kommersielle. Det er mange ting vi kunne ha gjort som hadde vært mye lettere, det er litt som å gå i oppoverbakke hele tiden. Konstant gjøre det litt vanskelig for seg selv.

 

Vi avslutter intervjuet med spørsmålet: Hvilken artist gleder du deg mest til å se under festivalen?

-Alle! Det blir vanskelig å velge, det er mange artister jeg gleder meg kjempe mye til å se. Men om jeg skal velge noen, vil jeg nevne norske Jenny Hval. Hun har fått sitt skikkelige internasjonale gjennombrudd, hennes musikk er så alternativ og egen, det blir spennende.

-I tillegg vil jeg nevne den ghanesiske artisten ATA KAK, det bli kjempegøy, det er ikke ofte det kommer en hiplife-artist til Bergen.

Jeg lurer på hva en hiplife-artist er og får svar:

-Hiplife er en afrikans egen sjanger veldig representativ for Ghana, hvor man tar sin Afrikanske bakgrunn og blander med hiphop-estetikk. Denne musikken ble i Europa løftet frem av Brian Shimovitz som står bak nettstedet og plateselskapet «Awesome Tapes From Africa”, opprinnelig en blogg som Brian startet, etter en studietur til Vest-Afrika. På turen kom han over en rekke kassetter med lokale artister, med musikk som aldri har tatt turen utenfor hjemlandets grenser.

Hvis man er interessert i elektro musikk og ønsker å oppleve en festival litt utenom det vanlige, følg Ekkofestivalen eller Østre på Facebook. Asle Brodin ønsker alle hjertelig velkommen.

 

 

Selger på historie om luft og kjærlighet

SELGER LUFT OG KJÆRLIGHET: Brit Vinje Lyngstad og Gunn Anne Lyngstad glder seg over at mange vil ha Lanullvatrøyer.

Den sanne historien om hvordan Brit Vinje Lyngstad laget en luftig ulltrøye for at mannen skulle holde seg varm på skogsarbeid er noe av det som har fått salget til å ta av for Gaselle-bedriften Lanullva.

Tekst: Karen Cecilie Heldal

Like ved Atlanterhavsvegen på Nordmøre grunnla Brit en liten tekstilbedrift som designer og produserer ulltrøyer og annet ulltøy.

Gull verdt

Nå er det datteren til Brit, Gunn Anne Lyngstad som driver virksomheten.

– Ullskjortene våre er unike. Men hvordan skulle vi få ut det budskapet? Jeg skjønte at vi måtte bruke den sanne historien om hvordan produktet vårt ble til, forteller hun.

– Min far var gårdbruker, og jobbet ofte ute i skogen. Etter harde arbeidsøkter der han hadde blitt våt av svette, frøs han mye. Det bekymret min mor, som er tekstiltekniker. Hun ville prøve å lage en ulltrøye som skulle holde min far varm selv om han svettet. Etter mye prøving og feiling, fant hun frem til en ulltrøye som har et spesielt luftmønster med pustende egenskaper. Den føyer seg etter kroppen og holder deg varm i all slags vær, sier Gunn Anne og legger til at historien er gull verdt i bedriftens kommunikasjon og markedsføring.

Luft og kjærlighet

Brits kjærlighet til mannen og det luftige strikkemønsteret er en kjærlighetshistorie.

– Mange synes den er veldig fin, men det er også en måte å formidle produktets egenskaper på. Ulltrøyene våre sørger for å holde deg tørr og varm, sier Gunn Anne som har utviklet bedriften videre. I tillegg til den opprinnelige Lanullva-trøyen har de utviklet en stor kolleksjon med ullklær i mange farger til hele familien.

 

Historier selger

– Tenker du bevisst på hvordan historier appellerer til følelsene våre?

– Ja, og rent kommersielt er det jo dette vi utnytter, sier Gunn Anne Lyngstad.

– Men for vår egen handler det også om troverdighet. Dette er en sann historie og vi kan stå inne for den.

– Kan dere dokumentere at man virkelig holder seg tørr og varm i Lanullva trøyen?

– Ja, de er teste på flere krevende ekspedisjoner, blant annet i Arktis. Vi har også SINTEF sine ord på at man holder en jevnere kroppstemperatur ved varierende aktivitetsgrad med Lanullva sitt ullundertøy, sier Gunn Anne stolt.

– Vi fortsetter å utvikle våre produkter med tanke på at våre kunder skal være tørre og varme. Og fordi det er noen som av kjærlighet til andre vil kjøpe våre produkter som gave. På den måten lever historien om luft og kjærlighet videre, sier  Gunn Anne til slutt.

 

www.lanullva.no

SELGER LUFT OG KJÆRLIGHET: Brit Vinje Lyngstad og Gunn Anne Lyngstad glder seg over at mange vil ha Lanullvatrøyer.
SELGER LUFT OG KJÆRLIGHET: Brit Vinje Lyngstad og Gunn Anne Lyngstad glder seg over at mange vil ha Lanullvatrøyer.

LUFT OG KJÆRLIGHET: Brit og Gunn Anne jobber sammen i Lanullva. Brit gleder seg over at trøyen hun utviklet varmer mange.

Immaturus – Umodent teater

Foto: Immaturus
Foto: Immaturus

Maja Bergebakken Sundt er teatersjef for studentteateret Immaturus. Jeg møtte henne på studenthuset Kvarteret, stedet for mange av aktivitetene til Immaturus, for å ta en prat om hvordan det er å lede en teatergruppe.

Som fersk teatersjef for Immaturus, er dette et av de første intervjuene hun gjør. Hun regner med at dette er noe hun må gjøre mer av, etter hvert som semesteret går sin gang og oppsetningen kommer ut i lyset.

Teatersjefens rolle

Hvordan endte du opp som teatersjef?

– Jeg har alltid vært involvert og interessert i teater. Jeg flyttet til Bergen for ett år siden og involverte meg i Immaturus, først som kostymeansvarlig, og siden ble jeg produksjonsansvarlig for oppsettningen i fjor. I mai ble jeg teatersjef for Immaturus. Det ble ikke så mye produksjon på meg, men å være teatersjef innebærer å ta del i både det kunstneriske og det administrative arbeidet.

Maja, som holder på å ta en bachelorgrad i teatervitenskap, syns det er både givende og artig å være teatersjef. Hun ønsker å jobbe med teater, også etter studiene, og i Immaturus får hun møte mange med den samme interessen scenekunst.

Men hva er egentlig rollen til en teatersjef?

–  Teatersjefen er organisasjonens øverste leder. Teatersjefen er en del av styret, som er det øverste administrative organet. Teatersjefen sitter også i kunstnerisk råd, som er det øverste kunsterniske organet. Oppgavene er å sørge for driften av teateret, og være teaterets ansikt både innad og utad.

Med både studier og en teatergruppe å holde styr på kan det fort bli mye å gjøre for Maja, men hun er en av dem som trives med å ha mange oppgaver for hånden. Det til tross for at det kan være en del uttfordringer knyttet til en teatersjefs hverdag.

– Immatuiurus er jo en organisasjon basert på frivillighet og det mest populære er å ville prøve seg på scenen, mens å ta på seg administrative roller er mindre populært. Det kan være utfordrende å finne ut hvem som skal få lov til å være skuespiller og hvem som skal få lov til å gjøre andre ting. Det kan være vanskelig å finne rett person til rett rolle.

Etter en liten tenkepause legger hun til:

– Også er det vanskelig å svare på slike spørsmål. Men alle oppgavene har sine utfordringer med ulike måter å løse dem på.

Ukjent grunnlegger

I fjor hadde studentteateret jubileumsår og kunne feire 25 år som studentteater i Bergen. Maja kom til Bergen litt for sent til å få med seg feiringen. Men hun har hørt fra andre i gruppen at det ble en vellykket jubileumsfest.

– Det som er litt spesielt er at vi har en grunnlegger vi ikke greier å spore opp. Immaturus ble grunnlagt i 1989/1990. Det var en tysk utvekslingsstudent, Ulrikke Klages, som satte opp et stykke. Noen av de som deltok var interessert i å fortsette og slik ble Immaturus til. Så vi har en opphavsperson vi ikke vet hvem er!

Når vi først er inne på det, hvorfor heter studentteateret Immaturus?

– Immaturus er latinsk og betyr umoden. Så det betegner at vi er umodne, det vil si at vi er amatører i teaterbransjen.

Et springbrett

Selv om de kaller seg for amatører, gjør teatergruppen seg bemerket i Bergens kulturliv. Maja kan fortelle at på DNS og Teatergarasjen kan man finne ansatte som i sin studenttid var aktive i Immaturus.

– Det hender at DNS kontakter Immaturus fordi de trenger statister. I vinter hadde vi fire stykker fra Immaturus som deltok som statister i oppsetningen Samtaler før døden. I høst skal vi faktisk ha en egenprodusert oppsetning i Teaterkjelleren relatert til Halloween. Så da vil det foregå noe skumle greier nede i Teaterkjelleren.

Maja mener studentgruppen er et godt tilbud i kulturbyen Bergen

– Vi er et lavterskelteater der alle er velkomne til å prøve et eller annet. Vi gjør tilbudet innenfor kultur bredere og Immaturus kan være et springbrett inn i teaterbransjen.

Mystikk og workshops

Immaturus pleier å ha en til to hovedproduksjoner i semesteret. I høst har de et hovedstykke som har fått tittelen Til ord skal du bli. Stykket hadde premiere 15.oktober og kunne sees frem til 22. oktober. Teaterstykket er skrevet og regissert av Anders Løkeland Slåke.

– Det er et litt mystisk stykke. Det handler om en mann som kommer tilbake til forstaden han vokste opp i, etter å ha gjort karriere. Han forventer at alt skal være som før han dro, at vennegjengen ikke har forandret seg, men sånn er det jo ikke. Det er et stykke som handler om forventninger som ikke innfris og hvordan man takler dette.

Foruten om hovedproduksjonen har Immaturus flere aktiviteter på gang. Ukentlige aktiviteter er workshopper på Kvarteret seks ganger i uken. Skuespillerteknikk, skrivegrupper, fysisk teater, lys- og lydteknikk, er noe av det man kan prøve seg på. Immaturus har også et radioteater i samarbeid med studentradioen. Men teatersjefen har mer på lur.

– I tillegg til det nevnte Halloween- prosjektet på DNS, skal vi også ha noe vi har kalt for Gruppefusjonsdag. Dette skjer 2. november. Her kan alle komme og få testet alt vi har å by på i løpet av en ettermiddag. Deltagerne får tretti minutter på hver gruppe og avslutter med å lese inn det de har skrevet i radioteateret, forteller Maja ivrig.

– Vi har også en del andre spennende prosjekter på gang, men de er i en så tidlig fase at det er vanskelig å si noe om dem. Stay tuned!

Oppfordringen fra Maja avslutter samtalen, og nå er det bare til å sette av 2.november til Gruppefusjonsdagen. Forhåpentligvis fikk du også med deg Til ord skal du bli, hvis ikke gjelder det å holde kalenderen åpen for Immaturus kommende posjekter og nye oppsetninger neste år.

Kategorier
Ymse informasjon

Syk av medieeksponering?

Det handler om å bli eksponert og å være den som blir eksponert. Ved å utsette seg for medieeksponering i saker som man har en direkte relasjon til, har man større risiko for å bli syk. Psykisk syk. Dette gjelder også de som blir fanget i medienes kritiske søkelys

Å bli eksponert

I vår ble en studie publisert av en gruppe forskere innen krisepsykologi i Bergen. Den handlet om psykologiske effekter av medieeksponering i etterkant av 22.juli-angrepet. Konklusjonen i studien var at de pårørende etter 22.juli-angrepet hadde en høyere forekomst av post-traumatiske symptomer enn de som ikke hadde mistet noen i angrepet. De pårørende utsatte seg også for mer eksponering fra mediedekningen enn kontrollgruppen. Forskerne som utførte studien var Reidar Nævdal, Halvor Wennesland Gravdal, Jon Christian Laberg og Kari Dyregrov, og var tilknyttet Universitetet i Bergen og Senter for Krisepsykologi.

Studien sammenligner to grupper mennesker: pårørende som har mistet noen i 22.juli-terroren og personer som ikke har mistet noen. Forskerne kartla hvor mye de to gruppene fulgte med på mediedekningen i etterkant, og så dette opp mot hvilke symptomer på posttraumatisk stress de hadde.

Fanget i eksponeringen

Personer som har kommet i medienes søkelys og blitt fanget i en voldsom mediedekning rundt egen person, viser også tegn til nedsatt psykisk helse og livskvalitet. Dette viser en hovedoppgave som ble skrevet i 2010 ved Universitetet i Oslo av Karl Bang. Når vaktbikkjen biter. Om negativ medieeksponering, stress og mestring. Denne hovedoppgaven ble skrevet som en del av et forskningsprosjekt ledet av Fanny Duckert ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo under navnet «I offentlighetens søkelys».

Prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan personer som ble utsatt for negativ presseomtale opplevde og mestret dette.Prosjektet var organisert som en rekke hovedoppgaver innen psykologi. I 2010 hadde det blitt levert 7 oppgaver i prosjektet. I oppsummeringen til Bang av tidligere forskning, trekker han frem at funnene i desse oppgavene peker på betydelig økt belastning for de som har blitt utsatt for negativ medieeksponering rundt egen person, og flere av dem som deltok i undersøkelene vitnet om mediedekningen som en overveldende og traumatisk opplevelse. Disse viste også sterke tegn til stressreaksjoner.

Kilder:

Nævdal, Reidar, Halvor Wennesland, Jon Christian Laberg og Kari Dyregrov 2016. «Should the population limit its exposure to media coverage after a terrorist attack?» Forskningsartikkel om psykologiske effekter etter mediedekningen av 22.juli: https://psykologisk.no/sp/2016/03/e6/

Om forskningsartikkelen på nett: https://psykologisk.no/2016/03/traumatiserte-bor-skjerme-seg-fra-media/

Om forskningsprosjektet «I offentlighetens søkelys» http://www.sv.uio.no/psi/forskning/prosjekter/i-medias-sokelys/

Bang, Karl 2010. Når vaktbikkjen biter. Om medieeksponering, stress og mestring. Hovedoppgave innen psykologi, Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/17968/Hovedoppgave.pdf?sequence=1

Lyden av Americana

Americana er musikk for musikkens skyld.
Americana er musikk for musikkens skyld. Foto: Gabriel Gurrola/Creative Commons
Americana er musikk for musikkens skyld.
Americana er musikk for musikkens skyld. Foto: Gabriel Gurrola/Creative Commons

I USA topper The Chainsmokers diverse billboards med låta Closer feat. Halsey, og ikke alle er like fornøyde med det. I Nashvilles Americana-scene er det andre ting som gjelder. Musikkmiljøet synes lite om ”maskinprodusert” og ”uekte” musikk, men driver heller med håndverk for håndverkets skyld. Sounden skal være mer ektefølt, ifølge sosialantropolog Johan H. Knutsen.

Miljøet rundt americana-musikk er et eksempel på en hipsterkultur som søker tilbake til noe håndlaget, autentisk og tradisjonelt. Da bærer også musikksjangeren preg av at den er mindre pop-fokusert enn sine motstykker.

-Dette er jo en slags identitetsmarkering, et forsøk på å finne noe som er mer jordnært. Samtidig oppfattes det som er lagd av en såkalt ”craftsman” som mer ekte og bedre enn de masseproduserte alternativene. Dette er også en av utfordringene med Americana, det er så vanskelig å sette merkelapper på sjangeren. Musikerne vil ikke sette musikken sin i bås, og lager heller en sound de selv synes er bra. De hevder at det å organisere musikken i klare sjangre er noe anmelderne og innehaverne av platesjapper driver med, sier Johan.

Som musikktradisjon har Americana allikevel visse kjennetegn. Tekstene oppfattes ofte som mer voksne enn rocken og popens lyrikk samtidig som de tar for seg kompliserte kjærlighetsforhold, familieproblemer, og arbeidsledighet eller harde kår. Sangene speiler ofte artistenes egen hverdag. Johan forklarer:

– Robert Ellis Tour Song, som forteller historien om å være langt borte fra familien mens man er på turne for å tjene til livets opphold, er både skrevet og fremført av en musikker som er mye på turne. Da oppleves det hele som mer ektefølt. Samtidig er ikke dette nødvendigvis en hverdag folk flest kjenner seg igjen i, og det er et gjennomgående tema for mange sanger i sjangeren. Jeg ble fortalt at der popverdenen handler om enkle sanger folk flest kan kjenne seg igjen i så dreier Americana seg om variasjon og dybde.

Låta skal helst være mer personlig enn en popsang, og musikeren skal være en ekspert på temaet samtidig som vedkommende står bak både lydbilde og tekst. Americana er dermed et håndverk som står i opposisjon til ”maskinprodusert” musikk.

– Vi befinner oss i grenselandet mellom produksjon og kunst. En hverdagslig brukskunst. Men det dreier seg om mer enn musikken, og miljøet preges av et overliggende narrativ om hva som er bra. Både når det kommer til kaffe, mikrobrygg og vinylplater så er det håndlagede viktig. Folk snakker om autentisitet og sannferdighet på tvers av temaer, men samtidig er det ingen som kobler dette opp mot egen identitet. Det var uansett ingen som sa dette i direkte forstand. Når artistene distanserer seg fra det kommersielle så gjøres det på forsiktig vis gjennom å si at ”de andre” driver med markedsrettet musikk. Dette følges av kommentarer på at dersom ”de” liker det så er det kjempebra, men vi er ikke interessert, fortsetter han.

Poplåter som The Chainsmokers Closer feat. Halsey blir dermed uekte i den forstand at de hovedsakelig er skrevet og komponert for å treffe en pengesterk målgruppe. Dette betyr selvsagt ikke at Americana ikke drives kommersielt, men heller at sjangeren er en type musikk for musikkens skyld der man tjener penger i andre rekke.

– Essensen i Americana er tilsynelatende å lage god musikk. Musikerne føler de har et såpass godt miljø og såpass god musikk seg imellom at de er fornøyde. Da blir det heller ikke nødvendig å gå så hardt ut mot resten av musikkbransjen. På den annen side så er Nashville en såpass liten by at musikerne risikerer å miste nødvendige kontakter dersom de stiller seg tydelig i opposisjon. En annen del er at veldig mange av Americana musikerne er ”nerdete” i sin musikksmak, som betyr at de har en sterk bevissthet rundt hvor subjektiv musikksmak kan vøre og hvor viktig musikk kan være for folk. Dette dreier seg egentlig om idealene som ligger bak. De vil bare være i fred med musikken sin, avslutter Johan.

 

På bakgrunn av feltarbeid i Nashville skrev Johan en oppgave med tittelen «Americana. Nostalgia through Tradition and Self-Expression in Music». Oppgaven er tilgjengelig her.

Kategorier
Aktuelt: Fagleg

Høsten på DNS: Evig aktuell Spellemann

Tevye i fortrolig samtale med Gud. Pressefoto:DNS.

«Spellemann på taket… Det høres da merkelig ut, synes du ikke? Men her i Anatevka, lever vi vårt liv som en spellemann på taket alle sammen. Vi prøver å tr

ylle frem en enkel vakker tone uten å brekke nakken, og det er ikke så lett.»  

        Tevye, i «Spellemann på taket».

 

Tradisjonell dans på scenen i Spellemann på taket. Pressebilde:DNS
Tradisjonell dans på scenen i Spellemann på taket. Pressebilde:DNS

Storsatsing for DNS

Høstens storsatsing på DNS er «Spellemann på taket». På hjemmesiden skriver DNS at forestillingen er en av verdens mest populære og vakreste musikaler; en livsbejaende musikal om kjærlighet, frihet og aksept.  Vi tok turen en kald torsdag i oktober, for å se den hjertevarme forestillingen.  Forventningene var høye, det var første gang vi skulle se den klassiske forestillingen.  Vi var nok ikke alene om entusiasmen, bergenspublikummet har også vist sin begeistring blant annet gjennom skyhøye billettsalg.

Da DNS satt opp «Spellemann på taket» i 1998 var det den best besøkte forestillingen i DNS’ historie, før rekorden ble overgått av «Hellemyrsfolket».  Også i denne omgang ser det ut som om publikum er begeistret. Frem til nyttår skal det spilles 79 forestillinger, og nesten halvparten av disse var utsolgt når premieredatoen kom.  BAs teateranmelder trillet terningen til en sekser, og skrev at «Forestillingen er full av humor, til tider rørende vakker, andre ganger fysisk forrykende. Og midt oppe i det hele, illevarslende. For vi er i begynnelsen av en tid da jødene ble kjeppjaget og forfulgt, kun for sin tro.».

Hovedrollene denne gang spilles av Andrè Søfteland som Tevye, Ragnhild Gudbrandsen som Golde og Karoline Krüger som koblersken Yente.  De gifteklare døtrene spilles av Katrine Dale, Malin Soli, og Monica Dybwad. Musikalen bygger på den ukrainsk-jødiske forfatteren Sholem Aleichems fortellinger om Tevye, en fattig melkemann fra Anatevka, en jødisk landsby ikke langt fra Kiev.  Musikalen hadde premiere på Broadway høsten 1964 og var en umiddelbar suksess. I 1971 ble den filmatisert og nominert til åtte Oscar priser.

Tradisjon, kjærlighet og fellesskap

Fortellingen handler om tradisjon og oppløsning, kjærlighetsvalg og frigjøring.  Handlingen er lagt til Russland på begynnelsen av 1900-tallet. Historien dreier seg om Tevye, far til fem døtre, om hans forsøk på å opprettholde sine jødiske religiøse og kulturelle tradisjoner samtidig som ytre påvirkninger gjør inngrep i familiens liv.  Livet i Anatevka er preget av fattigdom og jødene trues av et fiendtlig russisk tsar-regime. I tillegg må han takle at de viljesterke døtrenes beslutninger om å gifte seg av kjærlighet, og ikke forholder seg til tradisjonen der ekteskap er bygget på fornuft og ikke følelser. Hvert av døtrenes valg av ektemenn beveger seg stadig lenger bort fra skikkene i troen og i samfunnet. Sentrale tema er verdiendringer, kjærlighet og fellesskap. Regissør Svein Sturla Hungnes har påpekt at historien som fremstilles i “Spellemann på taket” er en historie som stadig gjentar seg, selv om konteksten endres. Han tror dette er noe av grunnen til at musikalen er så populær.

Tre viljesterke døtre, representanter for en ny tid. Pressefoto:DNS.
Tre viljesterke døtre, representanter for en ny tid. Pressefoto:DNS.

– Historien skifter kanskje menneskegrupper og sted i verden, men den er evig aktuell. Handlingen i stykket tar ikke stilling og viser ulike sider av saker, og dermed blir historien varm og anvendelig. I tillegg handler det om en ny tid, og alle vil jo oppleve at det kommer en ny tid etter dem, som virker både skremmende og spennende, sier regissøren.

Viktig og populært

Spellemann på taket er evig aktuell, og kan enkelt ses i lys av dagsaktuelle problemstillinger. Selv om stykket handler om jødenes situasjon på slutten av 1800- tallet, har problemstillingen langt fra forsvunnet med tiden. Fremmedfrykt og etniske motsetninger truer liv og fred så mange steder i verden.  Regissøren mener at musikalen kan lære oss mye også i dag.

– Det lærer oss hvor galt det er å støte ut mennesker. Den lærer oss at vi ikke skal kvitte oss med det vi kanskje opplever som et problem, men at vi må løfte det opp og se på det fra mange sider. Løsningen er ikke å kvitte seg med folkegrupper. Det er både en illusjon, og en grusom ting å gjøre.

Familiære utfordringer på tvers av generasjoner er et annet stort tidsaktuelt tema i stykket. Forestillingen belyser hvordan foreldrene håndterer at barna blir voksne, velger egne veier og bryter med tradisjonen.   Det at stykket tar så kraftig tak i brytningen mellom tradisjon og ny tid er nok en av de viktigste grunnene til at det er evig aktuelt.

Varmt og morsomt

Til tross for de dårlige levevilkårene og vanskelige tema som blir fremspilt med dypt og gripende alvor, er dette ingen dyster musikal. Personene er preget av håp og livslyst, gleden og humoren er tilstede hele tiden. Stykket varmer og morer, Tevyes mange, og ofte frustrerte, samtaler med Gud var et gjennomgående komisk  innslag i handlingen.

 

Tevye i fortrolig samtale med Gud. Pressefoto:DNS.
Tevye i fortrolig samtale med Gud. Pressefoto:DNS.

Forestillingen rommer også fantastisk musikk, dans og sang. Musikken er en blanding av energi og melankoli som er vakker og forfriskende for oss i salen.  Flere melodier, slik som “om jeg var en rik mann” er velkjente også for de som ikke er kjent med forestillingen fra før.

Rasmus Hella Mikkelsen har tittelrollen som den mystiske spellemannen på taket. Den talentfulle og allerede erfarne fiolinisten, bare 18 år gammel, debuterer i dette stykket på teaterscenen.

– Det er litt vanskelig å beskrive rollen min. Den er på mange måter hovedpersonens alter ego, en skikkelse som følger hovedpersonen Tevje gjennom hele stykket, forteller Rasmus.

Kvelden på teateret ble en suksess og vi koste oss mye. Det var blitt sent da stykket var ferdig, i hele tre timer var skuespillerne i aksjon. Enkelte  opptrinn er rene shownumre, som en forykende dans med flasker balansert på hatter under et bryllup.  Slitne, fornøyde og fulle av inntrykk vendte vi hjem. Det er ingen tvil om at spellemann på taket er en tankevekker, også 50 år etter at det ble satt opp for første gang.

|Skrevet av Jeanette Bukkøy Arntzen og Martine Mevatne.

Kilder

Borchgrevink-Brækhus, Marianne (2016) “Teater-debuterer med tittelrolle”, Bymagasinet, 15 september. Lest 14.10.16. Tilgjengelig fra: http://bymag.no/2016/09/teater-debuterer-med-tittelrolle

Den Norske Scene (2016) “Spellemann på taket” (Internett).  Tilgjengelig fra http://www.dns.no/program/2016/spellemann-paa-taket/. Lest 12.10.2016.

Hammerstad, Bjørn Olav (2016) “Spellemann mot antisemittisme”, Dagen, 17 september. Lest 12.10.16. Tilgjengelig fra: http://www.dagen.no/Inspirasjon/teater/Spellemann-mot-antisemittisme-386351

Karlsen, Marianne Skarpås (2016) “Spellemann på taket selger unna”, Bergensavisen, 20 september. Lest 30.10.16. Tilgjengelig fra http://www.ba.no/pulsen/teater/dns/spellemann-pa-taket-selger-unna/s/5-8-429925

 

 

 

Kategorier
Ymse informasjon

En sang om medier

Hvordan profilerer en studentorganisasjon som Studinekoret Sirenene seg? Hvilke medier velger de og hvorfor? Vi har spurt Sirenene om tradisjonelle og sosiale medier.

Det er torsdag, sol og klart vær. Inne på HF-biblioteket syder det av lesende studenter med konsentrert blikk. I cafèen utenfor er det stille. Vi møter Aina Orø Graven fra Studinekoret Sirenene. Hun er såkalt Økonomi-sirene, noe som betyr at hun har ansvaret for økonomien i koret.

AinaO.Graven Sirene
Økonomi-Sirene Aina Orø Graven Foto: Anja David-Andersen/Studinekoret Sirenene

Hva og hvem er Sirenene?

Vi starter med å snakke om Sirenene og hva er det Sirenene gjør. Studinekoret Sirenene er det offisielle studinekoret ved Universitetet i Bergen og er et kor for studenter. Det er stort sett studenter fra Universitetet i Bergen i koret, men det er også noen fra Høgskolen i Bergen og andre studieinstitusjoner. Sirenene har stort sett en konsert i løpet av semesteret, og flere andre interne arrangement. De tar også betalte syngeoppdrag for næringslivet og for privatpersoner, forteller Aina.

Tradisjonelle versus sosiale medier

Vi snakker om bruk av tradisjonelle og sosiale medier, og hvordan Sirenene promoterer seg selv. Aina forteller at Sirenene ikke bruker tradisjonelle medier som aviser, TV og radio så mye. – Det er ikke der vi når ut til vårt publikum, sier Aina. -Det blir mest sosiale medier, for det er der vi når ut til de vi ønsker å nå ut til.

Hvem er målgruppen deres, eller publikumet deres? – Det er studenter, stort sett, og alle aldersgrupper for så vidt, men stort sett studenter. Og så vil vi jo også nå ut til potensielle oppdragsgivere innen næringslivet, så det er jo et ganske stort spekter, egentlig.

Aina forteller at når de skal rekruttere nye medlemmer, har de en promoteringsuke, der de står på stand på universitetet og på høgskolen. Der synger de litt, snakker med folk og deler ut flyers. Når de opptak, intervjuer de aktuelle kandidater, der kandidatene forteller om seg selv. Aina sier at de bruker opptaksintervjuet til å kartlegge hvilke medier de når ut til studenter på. -Vi samler mest medlemmer på standene, det er der de hører om oss, sier Aina.

Sosiale medier opp mot konserter, hva gjør dere der? – Vi bruker mest Facebook. Vi har egen nettside, men den blir ikke like mye brukt til promotering. Nettsiden er mest for oppdragsgivere, som går inn på den for å finne kontaktinformasjon og forskjellig. Mest Facebook, ja. Så bruker vi nettverket vårt til å spre det utover, da, til venne-kor og tidligere medlemmer. Vi får folk til å spre det utover.

Muligheter i sosiale medier

Hvilke muligheter ligger det for dere i å bruke sosiale medier kontra tradisjonelle medier?  – Det er større mulighet for å få direkte kontakt med folk. Det er enkelt for folk å ta kontakt med oss i stedet for at det blir mer enveis-kommunikasjon. Når en bruker sosiale medier, så er det mye enklere for folk å kommentere det vi gjør. Det ser vi også når det gjelder Snapchat. Der får jo man et mer live-bilde av det vi gjør. Når vi er på UKA for eksempel. Som sagt, så er det i den den biten at folk skal få kontakt med oss, at de skal kunne komme med tilbakemeldinger og spørsmål, at mulighetene for oss ligger.

Aina forteller at innleggene på Facebook er varierte og at det ofte er oppdateringer fra ting de har gjort på, oppdrag de har vært på, det som skal skje på UKA, når de skal ha konserter og så videre. Hun sier også at de har faste innlegg de legger ut. Dette gjelder når koret har fått nye medlemmer eller fått nytt styre. Ellers har de ikke faste rutiner på å oppdatere Facebook. Det kommer an på PR-sirene (medlem i koret som har ansvar for PR utad) og hvor mye hun er villig til å legge ned av arbeid.

Hva slags reaksjoner fra publikum forventer dere etter et innlegg på Facebook? – Vi forventer vel ikke så mye egentlig. Ofte får vi mest reaksjoner og tilbakemeldinger på de som er nær oss og kjenner oss, som for eksempel Arme Riddere, Ærverdige, aktive Sirener og familie til de som er med i koret. Vi har ikke så store forventninger, men vi håper vi når ut til andre folk, og, ikke bare de som vi kjenner.

Intervju med Kommunikasjonsforeningens Ingrid Aarseth Johannessen

Kilde: Kommunikasjon.no

 

Tidligere i høst hadde vi PRAKTINF-studenter besøk av Kommunikasjonsforeningen. Etter introduksjonen vi fikk i klasserommet og en kikk på kommunikasjon.no valgte jeg å melde meg inn. Jeg kunne imidlertid tenke meg å vite enda mer, og tok kontakt med Ingrid Aarseth Johannessen i Kommunikasjonsforeningen Hordaland- Sogn og Fjordane.

Først ville jeg gjerne høre litt mer om Kommunikasjonsforeningen. 

Ingrid kunne fortelle at Kommunikasjonsforeningen er landets største faglige interesseorganisasjon for kommunikasjonsmedarbeidere. Foreningen har over 4000 medlemmer fra hele landet i privat og offentlig sektor. Kommunikasjonsforeningens hovedoppgave er å styrke kommunikasjonsfaget og fremme profesjonell og etisk forsvarlig kommunikasjon. Den er landsdekkende og har 10 lokallag. I Kommunikasjonsforeningen Hordaland- Sogn og Fjordane er det ca. 380 medlemmer. Hvert lokallag har et styre og nytt fra i år, er at Kommunikasjonsforeningen HSF har et studentmedlem. 

-Det vi jobber med er å arrangere seminarer, møter og kurs for våre medlemmer forteller hun. På spørsmål om hva hennes rolle i Kommunikasjonsforeningen er svarer hun følgende:  –Jeg er med i styret i Kommunikasjonsforeningen Hordaland- Sogn og Fjordane. Min hovedoppgave er å rekruttere nye studentmedlemmer, men jobber også mye med å planlegge og gjennomføre lokale arrangementer for våre medlemmer, som medlemsmøter og debatter.

Jeg lurer også på hvordan Ingrid selv kom i kontakt med foreningen og hun kan fortelle at det var kollegaer på en tidligere arbeidsplass som fortalte henne om den og oppfordret henne til å bli medlem. Hun begynte også selv som studentmedlem og har nå vært medlem i over to år.

Hvilke fordeler kan et medlemskap gi for oss studenter?

– Det finnes mange fordeler, men den aller viktigste mener jeg er det faglige nettverket. Ved å være medlem i Kommunikasjonsforeningen HSF får du muligheten til å kjent med de som jobber i kommunikasjonsbransjen i Bergen. Dette er svært nyttig om du ønsker å jobbe i kommunikasjonsbransjen, da det er betydelig lettere å få seg jobb om man har kontakter og kjenner folk i bransjen. Ellers gir medlemskap i Kommunikasjonsforeningen HSF studenter et innblikk i kommunikasjonsbransjen og hvordan den fungerer. Vårt neste arrangement handler for eksempel om hvordan Avinor løser kommunikasjonsarbeidet med nye Flesland, som er Vestlandets største byggeprosjekt siden Haukeland sykehus. Ved å være medlem får du også fagbladet Kommunikasjon, aktuelle kurs og nasjonale arrangementer til rabattert pris, nyhetsbrev med medlemsinformasjon og stillingsannonser, årlig lønnsstatistikk og tilgang til medlemsdatabasen. Studentmedlemskap er ikke minst utrolig billig med tanke på alt som er inkludert i medlemskapet – kun 500 per kalenderår.

Har du noen tips eller råd til hvordan vi på PRAKTINF best mulig kan eksponere oss for potensielle arbeidsgivere utover medlemskapet?

-Som medlem i Kommunikasjonsforeningen gjør du lurt i å delta på flest mulige arrangementer og snakke med flest mulig mennesker. Våre arrangementer legger i stor grad opp til at man skal bli kjent med nye mennesker, for eksempel på den årlige sommerfesten, julebordet eller på andre arrangementer. Andre måter man kan eksponere seg selv for fremtidige arbeidsgivere er å snakke med bedrifter du ønsker å jobbe hos (for eksempel på Karrieredagen), dra på arrangementer hvor du kan komme i snakk med potensielle arbeidsgivere og være aktiv i mediebildet (for eksempel på sosiale medier eller gjennom å skrive debattinnlegg og kronikker).

Til slutt måtte jeg også høre om Ingrid hadde noen andre erfaringer eller tanker hun kunne tenke seg å dele med oss om kommunikasjonsbransjen og hva vi bør være forberedt på. 

– Det studenter som ønsker jobb innen kommunikasjonsbransjen bør være forberedt på er at det er vanskelig å få seg jobb innen kommunikasjon som nyutdannet. Det er ingen tvil om at jobbmarkedet nå er svært vanskelig og at det ofte vil ta tid før man får seg en relevant jobb. Når dette er sagt, er det enkelte tiltak du kan gjøre nå som student som vil øke dine sjanser for å få jobb som nyutdannet betraktelig. Dette dreier seg hovedsakelig om å opparbeide seg relevant erfaring (for eksempel gjennom frivillig arbeid eller en deltidsjobb) og knytte kontakter. Dersom du ønsker å knytte kontakter med folk i kommunikasjonsbransjen, er Kommunikasjonsforeningen det perfekte sted for deg!

 

 

Kategorier
Aktuelt: Allment

Noe for en hver smak

«Fortell meg hva du spiser og jeg skal fortelle deg hvem du er», skrev den franske gastronomen Jean Anthelme Brillat-Savarin på 1700-tallet. Det har gått noen århundrer siden denne ytringen, men på Internasjonal Matfest i regi av Bergen Internasjonale Kultursenter, fikk vi oppleve dens aktualitet.

Bergen Internasjonale Kultursenter, kanskje bedre kjent som BIKS, arrangerte lørdag 24.september internasjonal matfest, hvor medlemsorganisasjoner av BIKS stilte opp med småretter og smaksprøver. Kulturredaksjonen var til stede.

20160924_153231
Nigerianske matretter, bla. puff puff (til høyre), en bolleaktig søtsak.

Idet vi entret Fensalen, der det hele foregikk, ble neseborene truffet av deilige dufter. Luften dunstet av ymse kryddere, musikk med eksotiske rytmer spiltes av i bakgrunnen, og mennesker summet i vei på forskjellige språk. Hadde vi ikke visst bedre, kunne det virke som vi ikke lenger befant oss på norsk jord. Stemningen var satt for å gjøre det vi kom hit for: smake på en rekke matretter fra forskjellige kulturer.

Mat og kultur

Vi kunne kjøpe en matrett for mellom fem og 40 kroner, noe som passet ypperlig for pengepungene og de sultne magene våre. Rundt om i lokalet var nærmest alle verdensdeler representert, og vi kunne få tilfredstilt behovet for både søtt og salt.

Vi startet med å smake på empanadas fra Bolivia, hvor vi kunne velge mellom kyllingfyll eller kjøttfyll. Disse hadde Julia Steigum laget. Julia startet å lage mat for noen venner og kirken hun er aktiv i. I 2015 ble hun invitert til å lage mat på festivaler og nå selger hun blant annet mat på 17.mai. Hun startet sitt eget firma, TucanMat, hvor man kan bestille mat til bursdager, fester eller til andre anledninger.

20160924_1540092
Chilensk sopaipilla, et brødlignende bakverk.

Vi beveget oss videre i lokalet og fikk i oss både sopaipilla fra Chile, samosa og puff puff fra Nigeria og andre godbiter fra alle verdens kanter. I tillegg til de overnevnte landene, hadde vi mulighet til å smake på matretter fra England, Afghanistan, Sierra Leone, Litauen, Palestina, Iran og Algerie, for å nevne noen. Vi kunne kjøpe alt fra mer kjente retter som cous cous og falafel, til retter som gjerne er mer ukjente for norske tunger, som botombelle og kibinai.

Maten som vi kunne smake på her, er ikke rask og tilberede. Dette bekrefter Julia. Hun forteller at maten fra Bolivia ikke er lett å lage. Hun lager alt fra bunnen av og bruker mye av tiden sin på kjøkkenet. Likevel syns hun det er verdt det, for kjærligheten og pasjonen hun har for boliviansk gastronomi gjør at hun lager maten med den største glede.

Fellesskap

Enkelte av deltakerne hadde kledd seg opp i fargerike klesdrakter fra deres kulturer, og rundt oss i den oppfylte salen kunne vi høre samtaler foregå på flere språk. I gangene lekte barn i alle aldre, og man skulle være raskt ute om man ville ha sitteplass i det lille rommet med bord og stoler, for her var det trangt om plassen. På scenen var det med jevne mellomrom kulturelle innslag i form av danseopptredener.

Internasjonal matfest het arrangementet, men mat handler også om det sosiale og det kulturelle. Et måltid er ofte en sosial hendelse, og maten vi spiser binder oss gjerne sammen i en kultur. Maten vi spiser forteller noe om hvem vi er, hvor vi kommer fra og hvem vi er med. For å gå tilbake til Brillat-Savarin, så kan vi kanskje ikke ta ytringen hans helt bokstavelig, ettersom flere kulturer fristet med samme type rett. Men en sannhet er det likevel i det, noe vi fikk oppleve på matfesten der deltakerne fikk vise frem noe av sin kultur og sin identitet gjennom maten de lagde og solgte.

Av Silje Olsen og Lena-Cecilie Linge

Nyhetskonsumet til Den Yngre Garde

blabla

I det siste har det kommet frem at det er svært få unge ser på NRKs Dagsrevyen. Seertall fra NRKs analyseavdeling viser det at av de i snitt 647 000 seerne som ser dagsrevyen hver dag, er det kun 9,5% av seerne som er under 40år. Krisetallene er blitt mottatt med bekymring hos flere instanser, og noen har begynt å stille spørsmål rundt hvordan NRK kan ha gått glipp av en så stor seergruppe.

Jeg har, i dette intervjuet, fått muligheten til å Intervjue Mads Kloster, en 28 år gammel student ved UiB, om han sin bruk av forskjellige nyhetskanaler. Er det slik at Dagsrevyen ikke lenger klarer å appellere til den yngre garden, eller har det en sammenheng med noe annet?

 

Hvilke nyhetsportaler foretrekker du å bruke i løpet av en ordinær dag?

Etter at jeg har stått opp og våknet skikkelig, pleier jeg alltid å starte opp laptopen min og åpne en del nettaviser som jeg skummer igjennom. De nettsidene jeg bruker fast hver morgen er VG.no, DB.no, AP.no og Tv2.no/sport. Gjennom dagen så besøker jeg de fleste av disse nettsidene flere ganger for å holde meg oppdatert på saker som jeg syntes var interessante på morgenen.

Ellers pleier jeg ofte å klikke inn på nyhetsartikkler som blir postet på Facebook av sider jeg følger der.

 

Hvordan er ditt forhold til tv-sendte nyheter?

Det er faktisk veldig sjeldent at jeg ser på Dagsrevyen eller nyheter generelt på tv lenger. Jeg så mye mer på nyheter på tv når jeg var mindre, men nå blir det bare mindre og mindre. Det er kun når det skjer «store» ting som terroraksjoner eller doping i det norske langrennsmiljøet at jeg velger å følge med på nyhetssendinger på tv.

 

Hvorfor ser du ikke så mye på tv-sendte nyheter?

Jeg tror det er det at jeg føler at jeg klarer å holde meg oppdatert via Facebook og kjappe besøk på nettsider. Jeg er veldig interessert i å holde meg oppdatert på nyheter, men jeg føler at nyhetsbildet som er i Norge for tiden fort kan bli litt snevert og ensformig, og jeg tar meg derfor ikke tid til å sette meg ned på et bestemt tidspunkt hver dag, skru på tven og bruke 30 minutter på å se noe jeg leste på 5 minutter den samme morgenen.

 

Hva må til for at du skal se på tv-sendte nyheter som dagsrevyen?

For meg må det skje noe veldig spesielt for at jeg skal se nyhetssending på NRK eller Tv2. I løpet av den siste tiden kan jeg kun komme på noen få ganger hvor jeg faktisk har satt av tid for å se nyheter på tv, og dette har vært når det har vært store saker på gang. De gangene jeg ser mest på tv-sendte nyheter er når det har vært store terroristaksjoner på gang i Europa, som den i Nice, eller Bataclan-hendelsen.

 

Hvorfor er det slik at akkurat disse sakene får deg til å så på nyhetssendinger på tv?

Jeg tror for det første at det er fordi at det er saker som jeg bryr meg litt mer om, og ikke minst at det som oftest sendes direkte. Direktesendingen er mye bedre å følge med på enn å måtte oppdatere nettsider hele tiden, og i sånne situasjoner vil man gjerne ha nyhetene med en gang. Det er også litt mer spennende å følge med på sånne saker på tven.

 

Hva tror du må til for at du og flere unge skal se på programmer som NRKs Dagsrevyen?

Jeg tror ikke det er så mye NRK kan forandre på Dagsrevyen som plutselig skal tiltrekke seg en yngre seergruppe. Alt i alt syntes jeg Dagsrevyen er et kjempebra program, men jeg føler ofte at det er en gjentagelse av informasjon som jeg allerede har lest om.

Jeg tror man kanskje bare må innse at måten mange av oss yngre ønsker å bruke enkle metoder for å konsumere nyheter. De store tv kanalene som NRK og Tv2 er jo egentlig kjempeflinke til å publisere nyheter på nettet og Facebook, og jeg bruker begge disse for å lese meg opp på nyheter daglig, og derav bruker jeg ikke tid på å se en annen person lese dem opp for meg senere på dagen.

 

Hvordan ser du for deg fremtiden til programmer som Dagsrevyen?

Jeg både håper og tror at NRK kommer til å beholde dagsrevyen i veldig mange år fremover. Selv om de kanskje mister litt seere, spesielt i noen aldersgrupper, så er det et viktig medium for alle i landet. Om noen år kan jeg se for meg at programmer som dagsrevyen kommer til å satse mer på nettbaserte løsninger og møte min generasjon på den store veven. Jeg tror ikke at programmene kommer til å endre seg så mye, men at de helle kommer til å endre hvile portaler og kanaler de bruker for å kommunisere med Ola Nordmann.